Ressursdokument praksisgruppe 3 – Maren Anna, Marit, Peer Ivar og Oda

Sosial kompetanse

Sosiale og emosjonelle vansker; gruppe av problemer som kan gi seg utslag i allmenne lærevansker, atferdsproblemer og emosjonelle problemer på skolen

-          Årsakene kan være kompliserte og må forstås i lys av konteksten, eks. kultur, klassemiljø, sosialt samspill, relasjoner

-          Kjennetegn ved elever som ar sosiale eller emosjonelle vansker; underyting, oppmerksomhetsproblemer, manglende kompetanse for skolearbeid, bruker uegnede læringsstrategier, uro og rastløshet, for høyt/lavt aspirasjonsnivå, urealistisk virkelighetsoppfatning, utagering og svak impulskontroll, oppmerksomhetssøkende atferd, tilbaketrekking, dårlig sosial innlevingsevne og sosial kompetanse

Kilde: Imsen (2005) kap. 14.7, s. 364-367

Sosiale og emosjonelle vansker; utagerende atferd og isolering fra omverden

Årsaker; barnet selv og miljøet rundt individet

Sørlie og Nordahl studie av problematferd i grunnskolen og i videregående opplæring deler problematferd inn i fire hovedtyper:

·         Lærings- og undervisningshemmende atferd; i undervisningssituasjon – disiplin

·         Utagerende atferd; for eksempel fysiske handlinger, sinne, verbal utagering 

·         Sosial isolasjon; ensomhet og depresjon

·         Alvorlige former for problematferd; eks. vold, overgrep, tyveri, innbrudd, hærverk, mobbing, trakassering, rusmisbruk eller skulking.

Kilde: Stortingsmelding 18, punkt 3.2.3 om sosiale og emosjonelle vansker

Link: http://www.regjeringen.no/templates/Underside.aspx?id=639514&epslanguage=NO-SE

Link til Idunn – artikler om sosial kompetanse: http://www.idunn.no/tools/advanced_search?method=doAdvancedProductSearch&searchFromFrontPage=true&searchField=title%2Cdescription%2Cmetadata%2Ccontent%2CcontributorsPlain%2Ccontributor%2Csubsection_author_info&newSearch=1&sortField=FIELD_SCORE&order=asc&searchText=Sosial+kompetanse&topSubmit.x=0&topSubmit.y=0&topSubmit=S%C3%B8k

Identitetsutvikling og ungdomsalder

Ordet identitetsutvikling er sammensatt av to begreper, det ene er identitet, og det andre er utvikling. Under kommer det definisjoner av begrepene, og kildehenvisninger til videre lesing om identitetsutvikling og ungdomsalder.

”Identitet er en subjektiv følelse av å være den samme på tvers av tid og rom, og en visshet om noe konstant og uforanderlig i vårt indre på tvers av ulike situasjoner.” (Imsen, 2005, s. 415).

”Identitet dreier seg om individets opplevelse av sin plass i en større sosial sammenheng”. (Tetzchner, 2001).

”Identitet er noe grunnleggende som innebærer stabilitet og kontinuitet til tross for mer overfladiske endringer”. (Skaalvik & Skaalvik, 2005).

Begrepet utvikling i denne sammenhengen går ut på en persons utvikling. Det kan innebære positive endringer hos en person, som for eksempel selvtillit, kunnskap og motivasjon. I ungdomsalderen skjer det mye med individets utvikling av identitet, det er da man skal finne ut hvem man virkelig er, og hva man skal bli i sitt ”senere” voksne liv. Identitetsutviklingen avhenger både av arv og miljø, altså genene man får av sine foreldre og samfunnsmiljøet man vokser opp i og er en del av. (Imsen, 2005).

Kjent teoretiker som har skrevet om identitetsutvikling er Erik Homburger Erikson (1902-1994), han regnes som grunnleggeren av moderne identitetsteori. (Imsen, 2005, s. 424-433).

Kildehenvisninger til mer lesing av identitetsutvikling og ungdomsalder:

Imsen (2005), s. 433-424

Imsen (2005), s. 414-424

Tetzchner: Ungdomsalder

Heggen (2004) Risiko og forhandlinger. S. 27-36.

Moralsk utvikling

3 – 5-årsalderen er den sentrale tiden for den moralske utviklingen. Det er i denne perioden barnet identifiserer seg med foreldrene og tar opp i seg deres overleverte normsystem. Det er nå superego dannes som basis for samvittigheten.

Viktige begreper:

Kohlbergs teori om moralsk utvikling: en stadieteori der hvert stadium har sine karakteristiske egenskaper. Hvert stadium er forskjellig fra det foregående, og det representerer et mer omfattende system av kognitiv organisering. Hvert stadium er knyttet til en gjennomsnittlig aldersperiode hos en gruppe barn. Kohlberg tar i stor grad utgangspunkt i Piagets arbeider, men han støtter seg også på egen forskning. Teorien om moralsk utvikling deles inn i tre nivåer og seks ulike stadier:

-           Det førmoralske nivå (til ca. 7 år)

1.         lydighet basert på frykt for straff

2.         naiv egoisme

-           Det konvensjonelle nivå (ca. 7-13 år)

3.         «snill gutt/snill pike» – orientering

4.         «lov og orden» - orientering

-           Det etterkonvensjonelle nivå

5.         orientering mot sosial overenskomst

6.         orientering mot universelle etiske prinsipper

Kilde: (Imsen, 2005, s. 475-477).

Kognitiv utvikling

Kognitiv utvikling går ut på at de kognitive strukturene forandrer seg. Det skjer altså en intellektuell utvikling hos barnet. Dette skjer gjennom de to medfødte prosessene assimilasjon og akkomodasjon.

Viktige begreper:

-           Assimilasjon og akkomodasjon er læringsprosessen innenfor kognitiv læringsteori. Assimilasjon går ut på at man forklarer det nye man lærer og opplever ved hjelp av det en kan fra før. Det nye tilpasses de kognitive skjemaene man har fra før. Akkomodasjon handler om at det skjer en reorganisering og utvidelse av skjemaene. Det er altså ved akkomodasjon at læringen skjer.

-           Piagets fire utviklingsstadier: I følge Piaget kan det skilles ut fire stadier i den kognitive utviklingen. Periodene kommer etter hverandre i en rekkefølge som er den samme for alle barn, men ikke alle barn er like lenge på stadiene. De fire stadiene er:

1.         Den sensorimotoriske perioden (ca. 0-2 år).

2.         Den preoperajonelle perioden (ca. 2-7 år).

3.         Den konkret-operasjonelle perioden (ca. 7-11 år).

4.         Den formal-operasjonelle perioden (fra ca. 11 år).

Kilde: (Imsen, 2005, s. 235- 240).

Læringsstiler og læringsstrategier

En læringsstil kan sies å være en egenskap ved et individ. Dette vil si at en elev, eller andre som skal tilegne seg ny kunnskap har spesielle måter å gjøre dette på. Dette kan være så mangt, men det kan være at noen kanskje lærer best under noen spesielle miljømessige forhold.

Læringsstiler kan en finne på mange ulike trinn eller nivåer. På et praktisk nivå kan det være slik at noen lærer best ved at de kan sitte for seg selv i et helt stille rom, mens andre igjen kanskje lærer best ved at de har muligheten til å ha musikk og støy i rundt seg. Men, hvis man derimot går over på et litt dypere plan, kan man finne de som lærer best ved at de kan ta på ting eller de som har behov for å høre muntlig tale for å tilegne seg ny informasjon.

Det hevdes at læringen vår er knyttet sammen med mye av det som befinner seg rundt oss, men også av ting som foregår på innsiden av kroppen – som vi ikke kan kontrollere. Eksempler på dette kan være miljømessige stimuli, som lys og lyd, eller det kan dreie seg og for eksempel følelsesmessige stimuli, som omhandler personlighetsegenskaper som motivasjon (Imsen, 2005, s. 354 – 355).

Det er viktig at begrepene læringsstiler og læringsstrategier ikke blir forvekslet med hverandre. Læringsstrategier handler om hvordan man kan gå fram for å bede selve læringsprosessen, mens en læringsstil handler mer om personligheten vår og hvordan hver enkelt foretrekker å lære (Imsen, 2005, s. 355).

Når en lærer legger fram ny kunnskap på en strukturert måte, er det gjerne en pedagogisk baktanke. Grunnen til at det er lagt i rekkefølge og systematisert, er at det skal bli enklere for elevene å kunne arbeide med det nye stoffet som har blitt lagt fram. I og med at stoffet er lagt frem på denne måten blir det lettere for elevene, og da lærer de kanskje også mer. En annen læringsstrategi som er mye omdiskutert er pugging. Pugging har blitt meget upopulært, da det gjerne settes i sammenheng med den gamle, autoritære skolen. Men, det som mange vet er at det er noe fagstoff som rett og slett krever at man pugger det (Imsen, 2005, s. 207).

Mens vi lærer er det slik at vi tilegner oss kunnskap og erfaringer om hvordan vi lærer, samt hva det vil si å lære. Kanskje uten at i merker det legger vi til oss vaner som er lure for at vi skal lære mest mulig. Dette kan gjerne være å notere, eller at vi tegner for å lage sammenhenger i det som vi har lest. Med dette overvåker vi læringsprosessen vår, samt at vi gradvis forbedrer den (Imsen, 2005, s. 207).

Kilde: Gunn Imsen., Elevens Verden: Innføring i pedagogisk psykologi (2005) 4.utg., 5.oppl. Oslo; Universitetsforlaget.Følelser og motivasjon

Motivasjon/selvbilde/mestringsforentninger/attribusjon

Motivasjon; det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening

-          Indre og ytre årsaker til menneskelig aktivitet (saksmotivering/belønning)

-          Motivasjon og verdier har nær sammenheng

-          Sinnets triologi – kognisjon, følelser, motivasjon

-          Tetzchner; Seks aspekter når man skal beskrive emosjoner - følelsesuttrykket, forståelse, opplevelse, retning, handling

-          Det finnes ulike teorier om motivasjon; behavioristiske perspektiver på motivasjon (hedonisme, atferdsmodifikasjon), kognitive perspektiver på motivasjon (forventninger og verdier, selvoppfatning), humanistiske motivasjonsteorier (mennesket som selvstendig og frihetssøkende, Maslows teori om hierakiske behov), behovsteorier (samspill mellom personlighet og miljø)

-          Maslow: Fysiologiske behov, behov for trygghet og sikkerhet, behov for kjærlighet og sosial tilknytning, behov for annerkjennelse og positiv selvoppfatning, behov for selvrelaisering

-          Prestasjonsmotivasjon vs. mestringsmotiv – Atkinsons prestasjonsmodell

Kilde: Imsen (2005) kap 15, s. 373-410.

Selvoppfatning og identitet

En kan si at det begrepet i psykologien som er mest omfattende er personlighet. Dette fordi at det er personligheten som utgjør helheten av alle våre tanker og følelser m.m. Det er personligheten som er menneskets vis å oppfatte, organisere og presentere seg selv på oven for andre (Imsen, 2005, s. 413).

-           Selvoppfatning

•          Oppfatninger og refleksjoner en har om seg selv

•          Følelsenes reaksjon på oppfatningene og reaksjonene

(Imsen, 2005, s. 415)

-           Identitet

•          Subjektiv følelse av å være den samme, uansett situasjon

•          Noe konstant og varig i vårt indre

•          Selvoppfatningens fellesnevner

(Imsen, 2005, s.415)

Kilde: Gunn Imsen., Elevens Verden: Innføring i pedagogisk psykologi (2005) 4.utg., 5.oppl. Oslo; Universitetsforlaget.

Attribusjon: Handler om hvordan mennesker plasserer årsaker, skyld og ansvar – attribuerer – i dagliglivet. Noen plasserer skylden på seg selv, altså en indre forklaring. Mens andre legger skylden på andre personer eller noe i miljøet, en ytre forklaring. De ulike måtene å forklare årsaker på, er en måte å beskytte selvoppfatningen på.

Kilde: Imsen (2005), kap 7, s. 451-470

Motivasjonsteori

Den amerikanske psykologen Abraham Harold Maslow (1908–1970) er mest kjent for sin behovspyramide, en teori om hva som motiverer oss mennesker til handling. Maslows tanker har hatt stor innflytelse ikke bare innenfor psykologien, men også innenfor fagområder som for eksempel pedagogikk og markedsføring. (McLeod, 2012).

Illustrasjon av Maslows behovspyramide:

Kilde:

McLeod.  Maslow - Hierarchy of Needs. 2012. http://ndla.no/nb/node/75310 10.9.2014.

Nettverksøkologi

Bronfenbrenners økologiske modell; forstår barns utvikling i en helhetlig sammenheng – tar i betraktning både oppvekstmiljøet, de biologiske faktorene og den psykologiske utviklingen

-          Har utviklet en omfattende modell om utviklingen av et dynamisk vekselspill mellom individ og miljø – tar utgangspunkt i individ, atferd og miljø

-          Legger stor vekt på «barnet i miljøet» - en økologisk tilnærmingsmåte

-          Modellen består fire ulike nivåer av sosialisering;

1.      Makronivå – samfunnsnivå, eks. politiske og kulturelle tradisjoner og endringer, som f.eks. normer og lovverk

2.      Eksonivå – samfunnskonstellasjoner som virker inn på barnet, som er utenfor barnets rekkevidde

3.      Mesonivå – relasjoner mellom nærmiljøer

4.      Mikronivå – familie, nabolag, skole, barnehage, venner (relasjonen mellom mikrosystemer)

-          Habermas: systemverden og livsverden

-          Individ og samfunn: miljøperspektiv og individperspektiv – tosidig forhold

-          Objektiv og subjektiv identitet

Kilde til andre utgreinger av Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell:

-          http://www.stiftelsen-hvasser.no/documents/Bronfenbrennerutviklokologmodell-ingeboe.pdf

-          http://psykologi.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=68674